lillemumle - party people everywhere! :)

Alt gikk ikke helt som planlagt, og i oktober 1997 døde mamma av kreft. Det hadde hun vært plaget med i noen år. Det var ikke lett for noen av oss, men alle vi støttet hverandre og vi lærte å leve med det. Selvom jeg var liten, så brukte jeg å si at mamma var en nytent stjerne på himmelen over huset vårt. Jeg tenker mye på henne og lurer på hvordan det ville vært om hun enda var i livet. Savner henne altfor mye av og til. Men sant, det er livet. Noe jeg bare må leve med.


                                                     

Rundt år 2000 hadde pappa fått seg ny kjæreste, og jeg fikk meg tre nye "søstre". Jeg likte spesielt å være sammen med hun som var tre år yngre enn meg, Viktoria. Vi flyttet ned til et mindre hus, som ligger mer ved sjøen. Vi ville jo ha utsikten. Jeg fikk meg rom med veranda, og var storfornøyd.

Det var ikke det som var mest spesielt med år 2000, for i mars kom nemlig vår lille hjerteknuser, Tobias til verden. Han hadde hjertefeil, og det var ikke lett for noen av oss. Idag er han en skikkelig godgutt, og vi alle elsker han.

Etter som tiden har gått har jeg fått meg fire tanteunger til. Malin, Mia Christine, Ronja Celine og Tindra. Jeg er så glad i å få kunne være tante til disse nydelige ungene. Så har jeg jo også fått en stor oppgave, som i begynnelsen kunne virke skremmende, nemlig å bli gudmor til Mia Christine og Tindra.
Om man kan si det sånn, så har jeg vel også blitt "tante" til to nydelige barn, stesøstra min sine unger; Neo og Tilde. Jeg synes det er like greit, og prøver å ikke behandle de annerledes enn de "virkelige" tanteungene mine. :)




                                                                    

Da jeg begynte på videregående for nesten 3 år siden, måtte jeg flytte for meg selv i Tromsø. Jeg syntes det var en skremmende tanke å bo for meg selv. Heldig som jeg var, fikk jeg en kjellerleilighet i hos tante. Selv vil jeg desidere henne som min beste tante, ikke for å rangere noen, men for at hun alltid har vært der for meg.

Det var skummelt å begynne på Tromsdalen vgs, men etter tre år med skole har jeg begynt å venne meg til tanken på å starte på noe nytt (alene). Om knappe tre uker er jeg rødruss, og håper på å få en knallfin russetid sammen med venner og kjæreste. Vi har allerede planlagt å dra på russetreff til Harstad, hvor det er blitt lagt opp et arrangement. Håper det blir spennende! :)



                                                             

Nå bor jeg i en leilighet i Tromsdalen sammen med kjæresten min, Alexander. Trives veldig godt sammen med han, og håper på mange år sammen med denne fantastiske gutten. Tromsdalen er en nydelig plass å bo, å selv liker jeg å se på ishavskatedralen som lyser opp på en mørk kveld. Utsikten er fantastisk, og jeg er sikker på at det bare ikke er jeg som liker den. :)


                                                                  

Jeg som sikkert en del andre elsker å sitte ved datamaskinen, og bare nerde. Som oftes er jeg på nettby.no, facebook.com og msn. Senere har jeg også fått stor lidenskap for blogg. Jeg bare elsker datamaskiner, sitte å skrive og snakke med mennesker. Det er det jeg synes er spennende. Jeg er også, merkelig nok avhengig av mobilen min. Kunne ikke levd uten den. Samme med senga vår, kunne ikke levd et liv uten en seng. Elsker å sove, nemlig. :)

Jeg skjønner ikke helt hvorfor enkelte mennesker i denne lille verden som bare MÅ prøve å ødelegge, noe som jeg vil kalle for ekte kjærlighet. Det gjør meg frustrert når noen maser om andre jenter til gutter som faktisk har kjæreste. Ser ingen vits i at folk prøver å ødelegge noe så sinnsykt fantastisk. Da snakker jeg bare av erfaring! Kan ikke bare enkelte ligge unna? Er det så vanskelig å la være å prøver seg på gutter med kjæreste, eller bare la være å prøve å ødelegge. Da mener jeg å si ting som gjør den ene personen en smule bekymret over kjæresten sin. Det er fint å kunne la folk leve sitt eget liv, uten noen som blander seg inn. Jeg er lei av folk som prøver å splitte andre. Finnes det ingen respekt blant folk lengere??

                                                   





Hvis litt respekt folkens! Det finnes faktisk noen der ute som virkelig elsker hverandre, og ville gjort alt for hverandre. Det finnes mennesker som lider av tap av kjæreste, pga av noen som ville ødelegge. Det er så respektløst. Selvom kanskje ene parten har gidd etter en annen person, vil det ikke si at han eller hun aldri ville såre noen. Enkelte er svake også, ta hensyn. Kjærlighets sorg er et stort TAP, og man kan lide i flere år av den slags. Men en ting som er sterkere enn sorg er kjærlighet, omså bare fra venner og familie. Støtt de som lider etter et kjærlighetstap! - De trenger deg!